Ved hjelp av ulike manuelle teknikker, det vil si at man i stor grad bruker hendene, vil naprapater forebygge, utrede og behandle smerter og plager i muskler og ledd. I behandlingen brukes ulike manuelle teknikker som manipulasjon, mobilisering, triggerpunktbehandling, muskeltøying og massasje.

Ordet naprapati er satt sammen av det tsjekkiske ordet napravit som betyr «å korrigere» og det greske ordet pathos som betyr «lidelse» - korrigere årsak til lidelse.

Naprapater jobber ut i fra teorien om at forstyrrelser på nerver, blodkar og i lymfekanaler i for eksempel muskler og bindevev, fører til sykdom, smerte eller nedsatt funksjonsevne.

Det er av betydning at man får en riktig og symmetrisk kroppsholdning. Man undersøker pasientens bevegelsesevne, lokaliserer smerter, ser på nevrologiske reaksjonsmønstre, muskelstyrke og livsstil. Det utarbeides et mobilitetskart til hjelp i behandlingen. Det veiledes også i egenbehandling for eksempel gjennom å gi råd om trening og tøyningsøvelser.

Behandlingsformen har sin opprinnelse i USA og kiropraktikk. Den ble utformet av Oakley Smith (1880-1967) som var forsker og lærer ved Palmer-instituttet, et læresete for kiropraktikk i USA. På bakgrunn av egen erfaring med sykdom, eksprementerte han med behandling og kom fram til en helt ny behandlingsform - naprapati. I 1907 grunnla han et eget institutt for naprapati i Chigago.

Først i 1968 kom behandlingsmetoden i Skandinavia, med svenske Bjørn Jonsson Berg (f.1943). Han kom tilbake til Sverige etter studier i naprapati i Chicago, og startet klinikk i Ørebro. I 1970 grunnla han Naprapathøgskolan i Stockholm.

Naprapati er utbredt i Sør-Europa, USA og i Norden. Behandlingsmetoden har utviklet seg noe ulikt, da for eksempel utdanningen i Sverige legger større vekt på bruk av manuelle teknikker enn man gjør ved utdanninger i USA.

Naprapatien behandler spesielt lidelser i rygg og nakke, sener og muskler. I henhold til naprapatien kan stølhet og kontraksjoner i muskler, bindevev, leddbånd og sener føre til alvorlige forstyrrelser i resten av kroppen.

Vonde rygger er den vanligste plagen som pasienter søker hjelp for, men naprapater behandler også hodepine, nakkesmerter, muskelspenninger, isjias, idrettskader m.m.

- Stiv nakke
- Ryggsmerter
- Hodepine
- Lumbago
- Isjas
- Musearm
- Idrettsskader
- Skulder- kne- og akilles-problemer

Noen større idrettsforeninger, fotballag og ishockeylag har ansatt en naprapat som behandler akutte skader på trening og kamper.

Når en pasient kommer til en naprapat for første gang, innledes besøket med en anamnese. Tidligere sykdommer, eventuelt operasjoner, arbeidsforhold, trening og annet som kan være viktig for å finne årsaken til pasientens smerter utredes.

Undersøkelsen som følger er for å finne eventuelle forstyrrelser i bevegelsesmønsteret, etter at man ved en neurologisk status har utelatt at smerten kommer fra for eksempel en svulst eller prolaps. Skulle undersøkelsen antyde at smerten ikke kommer fra bevegelsesapparatet sendes pasienten til lege.

Behandlingen varierer mye, avhengig av smertens karakter og lokalisering. Massasje og spesifikk muskeltøying anvendes nesten alltid for å senke muskelspenninger. Et vanlig fenomen er triggerpunkter, hypersensitive punkter i en muskel i spenning, og disse behandles med blant annet pressur. I tillegg kan elektroterapi anvendes.

Nedsatt bevegelse mellom virvler i ryggraden, er en vanlig årsak til smerte. Det finnes noen ulike behandlingsteknikker for å gjenvinne bevegelsen i et ledd. Den mest kjente er manipulasjon, der terapeuten ved å massere leddets fysiologiske bevegelighet, utløser et leddknepp.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert. En pasient gis i gjennomsnitt tre til fire behandlinger. Akutte tilstander behøver sjelden mer enn en til to behandlinger, mens kroniske smerter kan kreve flere behandlinger i kombinasjon med hjemmeøvelser.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Ifølge utøvere er det noen få vanlige bivirkninger:
Midlertidig stølhet eller sårhet i området som er behandlet, hodepine eller tretthet. Disse kan ofte kan vare i noen dager etter behandling.

- En rekke sykdommer behandles ikke av naprapater. Det bør utvise forsiktighet ved og man bør rådføre seg med sin lege på forhånd ved:
Alle former for svulster, benskjørhet og forhold som ikke er knyttet til bevegelsesapparatet, fastslåtte lidelser i muskler, skjelett, skiveutglidning, prolaps, blodpropp, blødersykdommer, kreft eller som går på blodfortynnende medisiner.
Ved graviditet, nyopererte og ved benbrudd.

- Akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres av manuelle behandlingsteknikker.

- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

Forskning på naprapati pågår, blant annet ved Institutt for miljømedisin ved Karolinska Institutet i Stockholm.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Naprapat er ikke en beskyttet tittel.

Vi har ingen utdanning innen naprapati i Norge. Mange behandlere har sin bakgrunn fra Sverige eller USA.
Naprapatutdanningen i Sverige er et 4-årig heltidsstudium.

Utdanning/skoler a-å

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/pedagog og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no