Innen lydterapi er det utviklet flere ulike modeller utifra forskjellige tradisjoner, som baserer seg på tilsvarende prinsipper. Det brukes flere begreper, som for eksempel lytteterapi, lydhealing og klangmassasje.

Lyd beveger seg i bølger av energi, og når kroppens celler og organer utsettes for bestemte lydfrekvenser reagerer de med utvidelse, sammenpressing, eller ved at de danner spesielle mønstre. Ettersom vi alle har ulike behov og problemer er ikke lydterapi en behandling som gjøres likt på alle, så hvilke toner som passer inn i terapien er helt individuelt.

Vibrasjoner finnes i alt rundt oss, noe som videre betyr at det påvirker oss mye. Hvis man for eksempel slår lett på et glass, så oppstår det en tone, altså vibrasjoner. Lydterapi baserer seg på at man gjennom ulike toner utfører en slags indre massasje. I store deler av kroppen vår har vi vann, noe som er spesielt gunstig for lydbølgene, som da kan spre seg lett rundt om i kroppen. Lydterapi bygger mest på lyd som vi kan oppfatte, og behandlingens arbeidsredskap er volum/styrke, tonehøyde, resonans og harmoni.

Ulike metoder
To kjente metoder innen lydterapi er Tomatismetoden  og Suzukimetoden. Det praktiseres også lydhealing og lydmassasje, som kan utøves ved for eksempel tibetanske syngeboller (se illustrasjon over) eller spill på spesiallagde krystallboller.

Tomatismetoden
Det var Dr. Alfred Tomatis (1920-2001) som etter langt tids forskning kom frem til tomatis-metoden på 1940-tallet, som bygger på at barnet allerede etter 16 uker i mors mage lytter til lyd utenfra. Lyder fra ”utsiden” påvirker barnet så tidlig som i livmorstadiet, og er en viktig del av barnets utvikling. Hvis et barn blir født for tidlig blir det et avbrudd i kommunikasjonen med omgivelsene, og dette kan i noen tilfeller lede til en unormal utvikling. Alfred Tomatis oppnådde gode resultater ved at han tok lyder, fremfor alt fra morens stemme, som barnet skulle ha hørt og filtrerte det som om barnet var i livmoren.
Les mer om Tomatismetoden

Suzukimetoden
Suzukimetoden oppstod gjennom den japanske legen Shinichi Suzuki (1898-1998), som startet en musikkskole for de aller minste. Suzukis teori gikk ut på at musikkens kobling til hjernen og kroppen er den samme som morsmålet. Altså, han så på musikk som et slags morsmål. Et hundretalls mennesker, noen bare to år gamle, har gjennom Suzukis metode lært seg musikkens ABC.

Klangmassasje
På 1980-tallet utviklet den tyske ingeniøren og pedagogen Peter Hess en massasje hvor lydbollenes overtonerike lyder og vibrasjoner benyttes for å oppnå ro og harmoni. Det finens en egen utdannelse i Klangmassasje etter Peter Hess metode, som er utbredt i bl.a Tyskland og Østerrike, samt at den finnes i  andre europeiske land og i USA.

I en klangmassasje brukes spesielle terapi-lydboller, fremstilt av 11 metaller i Nepal, som er målt til å ha tilsvarende svingningsmønstre som de elektromagnetiske Alfa-bølger hjernen lager under meditasjon og rolig bevissthet.

Lydterapi og lydhealing har vært brukt som en behandlingsmetode i flere tusen år, og både de indiske lærde og de gamle grekerne innså at "alt er musikk" og påvirker mennesket på en eller annen måte.

Lydterapi er en kraftfull behandling som kan løse opp dyptliggende fysiske og følelsesmessige blokkeringer i kroppen som hindrer det i å leve fullt og helt. Eksempler på slike blokkeringer kan være ubearbeidede følelser som for eksempel sinne eller sorg, gamle overbevisninger eller tankemønstre, fysiske spenninger og sykdommer.

Lyder avbalanserer energisentrene i kroppen og kan også motvirke stress og angst. Bruk av musikk sies å kunne gi bedre konsentrasjonsevne og hukommelse, i tillegg til at den også kan heve prestasjonsevnen. For mange er det klassisk musikk som gir størst effekt.

Lydterapi brukes både for voksne og barn.

Lydterapi handler mye om å lytte til musikk, eller lyden fra et instrument. Det arbeides både  med stemme og kropp, og det sies at man med lyden kan komme helt til roten av eventuelle fysiske eller psykiske problemer.

Lydterapi utøves ofte av behandler med bakgrunn som psykoterapeut,  spesialpedagog, logoped, musikkterapeut mv. med dertil egnet tilleggsutdanning.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.

-Ved uforsiktighet kan for høy lyd skade øret.

- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt Helsepersonelloven:
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Lydterapeut er ikke en beskyttet tittel.

Utdannelse innen lydterapi kan forekomme som enkeltstående kurs, eller inngå i mer omfattende utdannelse innen psykoterapi eller healing, avhengig av teknikk som utøves.

Utdanning i klangmassasje etter Peter Hess er en kursrekke som går over 5 trinn og i tilegg kan man ta spesialkurs i bl.a klangmassasje til barn, som er et kurs for pedagoger, lærere og behandlere som arbeider med barn.

De som utøver tomatismetoden har ofte bakgrunn som spesialpedagog, logoped, musikkterapeut mv.

Utdanning/skoler a-å

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/pedagog og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no
 

Les mer om Musikkterapi

Les mer om Tomatismetoden

Referanser, kilder og litteraturhenvisninger