Noen bruker Lavkarbo som en diett, for andre inngår det i livsstilen, ofte i en moderert form, også kalt ”smartkarbo”. Det kan bety at man er restriktiv til karbohydrater, spesielt de raske som man finner i sukker, hvitt mel, ris og pasta.

Mat med høyt innhold av karbohydrater (unngås):
Sukker, ris, poteter, pasta, frukt, honning, brød, korn, mel.

Proteiner som spises ved lavkarbokosthold:
Melk og melkeprodukter, egg, kjøtt (rødt og hvit), fisk, skalldyr. Nøtter, belgfrukter, bønner, linser, kikerter, soya.

Fett som spises ved lavkarbokosthold:
Olivenolje, rapsolje, fiskeolje, animalsk fett og meieriprodukter - smør, ost, rømme, cottage cheese, kremfløte og usukret yoghurt.

Hva er ketose
Lavkarbo som diett går i prinsippet ut på å få kroppen til å forbrenne lagret fett. Ved redusert inntak av karbohydrater vil kroppen bruke fett i forbrenningen, forutsatt at man spiser tilstrekkelig mengde protein. Dette kostholdet gjør at det skapes en prosess som kalles ketose. Det lagrede fettet bli omdannet til ketonlegemer – man er i ketose.

Streng ketogen kost innebærer å utelate ris, poteter, pasta, frukt, rotgrønnsaker, belgfrukter, melk, brød, korn, mel og sukker.

Atkins-modellen var tidlig kjent for å fremme et kosthold med et lavt innhold av karbohydrater, mer fett og proteiner.  Modellen ble presentert av Dr. Atkins (1930-2003) som en diett og som en kostholdsmodell på 1970-tallet, først og fremst for å gå ned i vekt og etablere en stabil vekt. Budskapet var i strid med all vanlig ernæringsopplysning og fikk stor oppmerksomhet.

Dr. Atkins sin kostholdsteori har mange tilhengere og flere millioner mennesker over hele verden prøvet den.

Etterhvert er det flere erneringseksperter som brenner for et kosthold basert på et lavt innhold av karbohydrater. Samtidig er det faglig uenighet om effekt og helsefordeler.

- En diett eller kosthold med lavkarbo/smartkarbo skal være til hjelp ved

- Overvekt

- Lavt blodsukker

- Konsentrasjonsproblemer

- Det hevdes at det kan redusere hjerte- og karsykdommer og kreftrisiko.

Behandler/veileder kartlegger og vurderer klientens behov basert på sykehistorie, vekt, høyde, nåværende kosthold evt. blodprøver, mv.

Behandling kan gå ut på å sette klienten på et nytt kosthold og en livsstilsendring.

Flere behandlere arbeider med flere metoder og kombinerer kostholdsveiledning med med annen behandling.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.

Det er vanlig å ha en grundig førstegangskonsultasjon med oppfølging etter behov.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Ulike matvarer kan gi allergiske reaksjoner av forskjellig grad.

Streng lavkarbo diett skal man kun gå på dersom om man er frisk, ikke gravid, og for de aller fleste, kun i perioder.

- Ensidig kosthold kan gi mangler.

- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

Forskere er uenige og vitenskapen viser til motstridende resultater. Mer uavhengig forskning er etterlyst til for å kunne si hvorvidt en slik diett, eller kosthold har effekt og hvordan den påvirker helsen.

- Lov om alternativ behandling er:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt Helsepersonelloven:
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Kostveileder, kostholdsveileder er ikke en beskyttet tittel.
Ernæringsfysiolog/Klinisk ernæringsfysiolog er beskyttet tittel (Helsepersonell).

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som tilbyr alternativ behandling og er registrert i Brønnøysundregistrene oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: (navn, metode, sted oa.) behandler.no

Behandlere kan være utdannet som kostholdsveileder, kostveileder eller som Ernæringsfysiolog/Klinisk ernæringsfysiolog.

Les mer om Kostholdsveiledning

Les mer om Ernæringsfysiologi

Utdanning/skoler a-å

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/ veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no