Det finnes forskjellige former for kognitiv terapi, tilpasset ulike kategorier problemstillinger og pasientgrupper, men de har til felles å søke problemløsning og få innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Klient, eller pasient er aktivt involvert i prossessen, hvor endring av dysfunksjonelle tankemønstre og tilhørende er i fokus.

Ordet Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Den kognitive modell viser hvordan tanker, følelser, adferd og kroppslige reaksjoner gjensidig virker inn på hverandre.

I behandling brukes både samtale og forskjellige øvelser, som for eksempel Mindfulness og EMDR (energipsykologi) og aktivitetsplanlegging.

Kognitiv terapi skal hjelpe klienten å få kontroll over følelser og bli istand til å klare seg på egenhånd. I tillegg til å være en behandlingsmetode i psykisk helsearbeid, brukes modellen også som et verktøy innen selvutvikling og for å øke prestasjoner innen for eksempel idrett. Kognitiv terapi kalles også kognitiv adferdsterapi.

Kognitiv terapi ble etablert av den amerikanske psykiateren Aaron T. Beck (f.1921). Med erfaring fra arbeid med psykoanalyse, utviklet han kognitiv terapi med tanke på psykiske lidelser, depresjon og angstlidelser.

I 1994 etablerte han The Beck Institute for Cognitive Therapy and Research i Philadelphia, hvor det foregår utdanning, klinisk virksomhet og forskning.

Beck har i sitt arbeid vært inspirert av den amerikanske psykologen Albert Ellis (1913-2007), blant annet kjent for sin metode Rational Emotive Behavior Therapy, utviklet på 1950-tallet. Sammen med Beck omtales Ellis som grunnlegger av kognitiv adferdsterapi.

Det finnes flere tilnærminger til kognitiv terapi som er tilpasset ulike plager, problemer og diagnoser. Behandlingsmetoden brukes ved en rekke ulike tilstander:

- Depresjon og angst
- Sinne - Psykose
- Spiseforstyrrelser
- Rusproblemer
- Søvnproblemer
- Kroniske smerter
- Utmattelse
- Posttraumatisk stress
- Svekket selvfølelse

Behandlingsmetoden brukes også som et supplement til annen behandling ved for eksempel:

- Kreft
- Multippel sklerose
- Hjertelidelser
- Diabetes

I behandlingen søker man å identifisere tankemønstre som fremkaller uønskede reaksjoner for deretter å finne fram til nye måter å tenke og handle på. Det brukes ulike teknikker, som for eksempel samtale og energiøvelser som EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprosessing), TFT (Thought Field Therapy - Tankefeltterapi), EFT (Emotional Freedom- Techniques, osv), Video-feedback mv.

Man snakker om et gjensidig samarbeid og en allianse mellom behandler og pasient, hvor fokuset er rettet mot pasientens hverdag og situasjon. Behandler er gjerne aktiv med å stille konkrete spørsmål, informere, forklare og gi råd. Pasientens deltagelse og en felles forståelse for hvilket problem som skal løses er viktig. Det er et mål at en utforskende og spørrende holdning vekkes i forhold til tankerekker og indre samtaler.

Behandler og pasient/klient utarbeier sammen hjemmeoppgaver, som for eksempel kan handle om å registrere tanker knyttet til spesielle situasjoner. Behandlingen kan avsluttes når problemskapende tanker er modifisert eller erstattet med ny måte å tenke på. Målet er ikke å få vekk alle problemer, men å lære seg å meste dem.

Antall behandlinger avhenger av type problem og årsak til problem, plage, diagnose.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler.  

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.

Det kan oppstå psykiske og fysiske reaksjoner under prosessen.

- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Kognitiv psykoterapi bygger på vitenskapen om hvordan tenkningen vår påvirker kroppens følelsesmessige og fysiologiske prosesser.
Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt Helsepersonelloven:
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Kognitiv terapeut er ikke en beskyttet tittel.

De som arbeider med kognitiv terapi har ulik bakgrunn. Mange er helsepersonell med viderutdanning innen kognitiv terapi. Det finnes ulike kurs/utdannelser, tilpasset forskjellige pasientgrupper. Disse kan gå fra to til fire semestre. Det finnes også en rekke kortere workshops, som kan gå over to-tre dager (The Beck Institute, USA).

Utdanning/skoler a-å

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/pedagog og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no