Det er i utgangspunktet bevegelsesappratet - muskler, skjelett, nevrologiske lidelser som behandles av en fysioterapeut. Hva slags metoder som benyttes kommer an på pasientens tilstand og behov og behandlers kvalifikasjoner.

Fysioterapeuter jobber i kommuner, på sykehus og institusjoner og på privat som selvstendig næringsdrivende - med eller uten driftstilskudd. Fysioterapi utøves både i grupper og individuelt.

Det finnes flere spesialiseringsretninger innen fysioterapi, som for eksempel:

Allmenn fysioterapi, Barne- og ungdomsfysioterapi, Geriatrisk fysioterapi, Helse- og miljøarbeid, Hjerte- og lungefysioterapi, Idrettsfysioterapi, Kvinnehelse, Manuellterapi, Nevrologisk fysioterapi, Onkologisk fysioterapi, Ortopedisk fysioterapi, Psykomotorisk fysioterapi, Revmatologisk fysioterapi.

Mensendieck er en egen retning innen fysioterapi, med et eget system av øvelser. I Mensendieck er man opptatt av årsakssammenheng og man ser blant annet på fysiske, sosiale faktorer og hvordan disse på virker kroppen med hensyn til belastning, holdning mv.

Fysioterapien, som vi kjenner den i dag, har ulike røtter og kilder. Profesjonen har hentet inspirasjon og kunnskap fra flere tradisjoner.

I skrifter etter den greske legen Hippokrates (460 f.Kr.- 377 f.Kr.) - kjent som «Legekunstens far», beskrives både massasje og Hydroterapi (vannterapi).

Enkelte peker på London som opprinnelsen til den moderne fysioterapien. Der vokste det frem en interessegruppe på slutten av 1800-tallet, som fokuserte på massasje og betydningen av jevnlig massasjebehandling for å opprettholde mobilitet og muskefunksjon. Chartered Society of Physiotherapy ble stiftet i 1920.

Men i Sverige ble Gymnastiska Centralinstitutet (GCI) opprettet allerede i 1813 i Stockholm av Per Henrik Ling (1776–1839). Han er blant annet kjent som grunnlegger av Klassisk massasje/Svensk massasje og den svenske svenske sykegymnastikkens grunnlegger. Skolen ga opplæring i pedagogisk gymnastikk, militærgymnastikk og medikal-gymnastikk, og regnes av mange som er forløper til fysioterapifaget.
I Norge var yrkesgruppens ofisielle navn tidligere Sykegymnast.

Mensendiecksystemet ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet av Dr. Bess Mensendieck (1864 – 1957). Hun var opptatt av kroppens daglige bevegelser og omgivelsenes innvirkning på kropp og sinn. Norsk Mensendieckskole A/S ble etablert i 1927. Denne retningen har i dag en egen utdanning ved Høgskolen i Oslo og har siden 1974 ført til autorisasjon som fysioterapeut.

Norsk psykomotorisk fysioterapi ble utviklet på 1940-tallet av psykiater Trygve Braatøy (1904-1953) og fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen (f. 1906-2001). De er i dag verdenskjente pionerer på sitt felt. Denne retningen hadde særlig fokus på pusten i fysioterapeutisk behandling, og opphavspersonene var opptatt av mennesket som helhet der kropp og psyke henger sammen. Aadel Bülow-Hansen ble utnevnt til ridder 1. Klasse av St. Olavs Orden, og i 2000 ble hun valgt som århundrets fysioterapeut i Norge.

Den første ”sykegymnastutdanningen” i Norge ble opprettet i 1897 ved Christiania orthopædiske og medico-mekaniske Institut, av tre leger Peder E. Giertsen, Reinhardt Natvig og Paul Viktor Bülow-Hansen i samarbeid med sykegymnast Elisabeth Lampe, som var utdannet i Sverige. Utdanningen ble overtatt av staten i 1967 og lagt under Sosialdepartementet med navnet Statens fysioterapiskole.

En fysioterapeut behandler i hovedsak muskel- og sjelettlidelser og nevrologiske lidelser, for eksempel:

- Belastningslidelser
- Senebetennelse
- Nakkeplager
- Armsmerter
- Ryggplager
- Isjas
- Bekkenløsning
- Kneplager
- Ankel- og fotplager
- Postoperativ behandling
- Idrettsskader
- Hodepine, Migrene

Undersøkelse og behandling foregår både ved kroppslig berøring, trening, ulike teknikker og ved samtale.
Pasient forteller sin sykehistorie. Funksjoner blir undersøkt, testet og vurdert. Utifra funn og forståelse av situasjon blir det foreslått et behandlingsopplegg, som kan innebære ulik for for tiltak og behandling, samt informasjon og veiledning, som for eksempel kan omhandle tilrettelegging av arbeidsplass.

Behandling kan innebære ulike teknikker, avhengig av pasientens behov og fysioterapeutens bakgrunn, spesialiseringsretning mv.
- Manuellterapi
- Massasje
- Psykomotorisk fysioterapi
- Elektroterapi (Ultralydbehandling, TENS – Transkutan elektrisk nervestimulering, Interferensterapi, Sjokkbølgebehandling, Laser)
- Nålebehandling (Dry Needling)
- Øvelser og trening
- Mensendieck-fysioterapi

Mange fysioterapeuter har viderutdanning innen behandlingsmetoder som kan være familiær men som faller utenfor fysioterapifaget, for eksempel Osteopati, Naprapati, Rosenmetoden, Klassisk massasje, Fascialterapi, Bindevevsmassasje

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Fysioterapeuter kan arbeide med behandlingsmetoder som for eksempel Nålebehandling, Dry-needling. (Tynne nåler stikkes direkte inn i smertefulle muskelknuter og stramme bånd i muskulaturen). (Dette ikke det samme som akupunktur).
De mest alvorlige bivirkninger som er rapportert etter nålebehandling i Norge er:
Punktering av indre organer, små blødninger, blodansamlinger, svimmelhet, smerte, trøtthet og andre systemsymptomer som kan være alvorlig for pasienten.

- Akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres av manuelle behandlingsteknikker.

- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt. "Dobbel blind forskning", som ansees som "gullstandarden" innen forskning, er lite egnet for denne behandlingsmetoden.

Forskning og fagutvikling i fysioterapi foregår på universitet, høgskoler, andre forskningsinstitusjoner, i praksisfeltet og i samarbeid mellom disse.

Fysioterapi er et lovfestet tilbud innen norsk helsetjeneste.

Fysioterapeut og Mensendieckfysioterapeut/Mensendieckgymnast er en beskyttet tittel. (Fysioterepeuter kan ikke kalle seg Mensendieckgymnaster, selv om de samme øvelser blir benyttet av disse).

- Fysioterapeuter er offentlig helsepersonell som er underlagt Helsepersonelloven:
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Refusjon
- For å få time hos fysioterapeut med kommunal avtale (refusjon) må man frem til utgangen av 2017 ha henvisning fra lege.
Fra 1. januar 2018 er det ikke lenger krav til henvisning for å få dekket utgifter til fysioterapi.

- Hvis det benyttes en fysioterapeut som ikke har driftsavtale med kommunen, må hele behandlingen betales av pasienten.

Barn under 16 år og personer med godkjent yrkesskade er fritatt for egenandel. Det skal ikke betales egenandel for forebyggende og helsefremmende fysioterapi i skolehelsetjenesten. Det kan kreves egenandel for behandling i grupper.

Sykemelding
Fysioterapeuter kan ikke skrive ut sykemelding.

En fysioterapeut har 3 års utdannelse ved godkjent norsk høgskole i og i tillegg ett års turnustjeneste for å kunne søke autoriasjon som fysioterapeut i Norge. Organiseringen ved høgskoler i utlandet kan ha en annen struktur.

Flere høgskoler i Norge tilbyr fysioterapiutdanning:
Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. (I Oslo kan man velge mellom fysioterapeututdanning og mensendieckutdanning).

For å oppnå spesialisttittel må det fullføres en mastergrad innen emnet, eller en må få godkjenning gjennom andre spesielle krav.

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/pedagog og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no

---------------------------------------

Kilder: Helsedirektoratet, Norsk fysioterapiforbund, Store norske leksikon, Behandler.no har hatt samtaler med fysioterapeuter