Danseterapi er basert på kunnskapen om at kropp og sjel gjensidig påvirker hverandre. Behandlingsmetoden omfatter både en forståelse av kunstnerisk uttrykk og en terapeutisk bearbeiding av uttrykket, og bygger på en helhetlig forståelse av mennesket. Det helhetlige perspektivet understrekes ved antakelsen om at alle menneskelige ytringsformer, deriblant bevegelse, er viktige i en terapeutisk prosess.

Danseterapi er en kunstterapiform på lik linje med musikkterapi og kunst- og uttrykksterapi, hvor man bruker kroppen som instrument og uttrykk. Følelser, fantasi, lekenhet, liv, det ubevisste kan komme opp gjennom dans og bevegelse.

Danseterapi anvendes i behandling, rehabilitering, spesialundervisning og forebyggende virksomhet – på skoler, spesialskoler, ved institusjoner, sykehus, sykehjem, i psykiatrien osv.

Danse- og bevegelsesterapi er en forholdsvis ny behandlingsmetode i Norge, men en mangårig tradisjon i bl.a USA og England.

Bevegelsesarbeid kan forløse følelser, fantasier og intellekt. Det kan være et kraftfullt verktøy for forandring fordi det hjelper oss å komme i kontakt med kroppen.

Man kan få en sterkere tilknytning til seg selv, til sin identitet og til egne muligheter og ressurser. Ved å vekke tanker og følelser påvirkes også verbal uttrykksevne.

Danse- og bevegelsesterapeuter bruker improvisasjon og bevegelse med pasienter og klienter individuelt og i grupper. Det utføres med eller uten musikk, spontant eller ut ifra gitte bevegelser. Noen ganger kan man bruke gjenstander, som en leke, et skjerf el. som kan hjelpe igang prosessen og gir rom for kreativitet og samspill.

Det brukes diagnostiske observasjonsmetoder for å kartlegge hvordan klienter responderer på interaktive og personlige prosesser, men i danseterapi er det ikke noe som er feil eller riktig trinn og kroppsbevegelse. Danseterapi handler ikke om å prestere eller å være flink. Det gir derimot mulighet til å gå inn i seg selv og oppleve tilstedeværelse i kroppen på en ny måte.

Danseterapi handler også mye om å finne sine egne bevegelser og alle har vi egne preferanser i forhold til hvordan vi beveger oss. Det handler om å bli bevisst dette og å jobbe med å utvide og utvikle repertoaret sitt og bli kjent med hvem man er.

En individuell konsultasjon begynner gjerne med en samtale, før det arbeides med kroppen og dens holdninger og bevgelser. Klienten velger selv hvor mye han/hun vil bevege seg og det gis veildning og instruksjon underveis om nødvendig. Kosultasjonen avsluttes gjerne med en samtale for å knytte det ubevisste til det bevisste.

Ved danseterapi i gruppe starer man gjerne i en sirkel, med oppvarming. Det kan f.eks. være fysisk oppvarming, pust, utforskning av bevegelsesmuligheter eller at man uttrykker en følelse eller navnet sitt med en bevegelse. Det taes gjerne utganspunkt i et tema og utifra det begynner man å jobbe individuelt.

Mot slutten er deltagerne ofte rolige og mer tilstede i egen kropp og man snakker sammen om det man har gjort og opplevet i løpet av timen.

Hvor mange behandlinger avhenger av omfang av problem/tilstand. Noen kan få hjelp til et konkret problem iløpet av en serie timer eller et kurs, men for andre kan danseterapi være en del av et permanent tilbud, for å opprettholde og forbedre funksjonsnivå.

Det er ikke kjente bivirkninger av metoden.

Oppsøk kvalifisert behandler.
Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekten.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Danseterapeut, Danse- og bevegelsesterapeut er ikke en beskyttet tittel.

Pr. idag finnes idet ingen offentlig utdanning i danseterapi i Norge. Det finnes ulike forkurs og etterutdanningskurs som tilbys pedagoger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, psykoterapeuter og andre som er interessert i bevegelse og dans som terapiform.

Det finnes danseterapeuter med mastergrad i Norge (se behandleroversikten behandler.no). Masterutdanningen, eksempelvis fra, USA inneholder psykologi, patologi, anatomi, bevegelseslære, ulike danseterapiteorier, metoder og teknikker – i tillegg til dans.

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no