Ved å gjøre enkle bevegelser og avspenningsaktiviteter, som skal hjelpe med å innarbeide gode synsvaner skal synet bedres.

Opphavsmannen til metoden, Dr. Willian H. Bates, mente at en rekke alminnelige synsproblemer kan bedres ved hjelp av denne metoden.

Batesmetoden kan også inneholde råd om pust, kost og mosjon, da det hevdet at livsstil kan påvirke synet.

Batesmetoden ble utviklet tidlig på 1900-tallet av Willian H. Bates (1830-1931), anerkjent lege, kirurg og professor i øyemedisin. Han er også kjent for at han som forsker oppdaget adrenalin. Bates praktiserte i New York. Han mente utifra sin efaring, at anspenthet og dårlige vaner som påvirket øyemusklaturen, var skyld i mange synsskader.

Ifølge Dr. Bates kan man oppnå bedre syn ved å lære seg å bruke gode synsvaner som gir muskulaturen i øynene avspenning. Metoden ble til å begynne med avvist av mange leger, men den fikk også mange tilhengere i USA, Europa og India.

Metoden er ikke særlig utbredt i Norge men enkelte behandlere – optikere, øyeleger, fysioterapeuter mv. kjenner til eller praktiserer, dvs. underviser i elementer av metoden.

Dr. Bates mente at forskjellige synsproblemer kan bedres ved metoden:

- Nærsynthet
- Langsynthet
- Skjeve hornhinner
- Skjeling
- Samsynsproblemer
- Aldersbetinget langsynthet

Mange hevder å ha fått hjelp ved metoden og har fått bedre og klarere syn, redusert brillestyre eller sluttet med briller, mens andre ikke har erfart endring. Resultat avhenger i stor grad av egeninnsats.

Metoden går ut på å lære å bli bevisst hvordan man bruker synet og generelle prinsipper for gode synsvaner. Bates-metoden har utviklet seg i ulike retninger og kan derfor praktiseres litt forskjellig avhengig av behandlerens utdanning og opplæring. Man får opplæring i enkle aktiviteter som skal gjøres daglig, f.eks. blunking, varme øynene med håndflatene, bevegelse av øynene, endring av synsfokus, og hvile.

Det behandles, dvs. undervises i metoden både individuelt og i gruppe. Råd om pust, kost og mosjon kan også bli gitt, ettersom Dr. Bates hevdet at livsstil kunne påvirke synet.

Ved en førstegans konsultasjon vuderes tilstanden og behandleren forslår et opplegg, f.eks. over 6-10 uker eller evt weekendkurs. Utover det er det meningen at man selv skal etablere nye vaner i hverdagen.

Hvor godt resultat man får avhenger av flere faktorer, som hvilket utgangspunkt man har, hvor mye man bruker de gode synsvanene i praksis og ytre faktorer som f. eks. stress.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Det er ikke kjente bivirkninger av metoden.

Oppsøk kvalifisert behandler.

Konsulter optiker eller lege hvis du har øyesykdom.
Hvis man trenger briller i forbindelse med bilkjøring er det viktig at man ikke reduserer brillebruken på egenhånd, men søker veiledning hos optiker eller øyelege.

 

Erfaring og studier tilsier at metoden kan være til hjelp.
De fleste undersøkelser ble gjort av Bates tidlig på 1900-tallet. Mange udokumenterte beretninger forteller om mennesker som har fått bedret synet ved hjelp av metoden.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)
 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Batesbehandler, bateslærer er ikke en beskyttet tittel.

Behandler.no kjenner pr. idag ikke til norske skoler/lærere som utdanner til Batespedagog, men behandling/kurs i metoden tilbys i Norge.

Det finnes et verdensomspennende fellesskap bestående av Bates pedagoger, som har fått opplæring fra ulike lærere.

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no